hits

gi fdselsdepresjon et ansikt

Jeg har aldri lagt skjul p hvordan jeg har hatt det i lpet av de frste levemnedene til Sander, og det er jeg veldig glad for. Er det n ting jeg har erfart, s er det at det hjelper vre pen om det! penhet gir forstelse. Jeg synes det er viktig "gi fdselsdepresjon et ansikt", for vise at det kan ramme hvem som helst. Og for at andre som gr gjennom det samme vet at de absolutt ikke er den eneste. 

Det er godt kjenne at jeg har lagt de verste mnedene bak meg og endelig kan nyte mammarollen som jeg ville fra starten av. bli mamma er noe som ikke kan beskrives eller forklares fr det oppleves. Jeg, som sikkert mange andre s for meg at det ble mye kos rett etter fdselen og at morsflelsen ville blomstre med en gang. Dessverre s er det ikke alltid snn, ikke for alle. Og det er faktisk greit, det er noe man m lre seg akseptere. Jeg syntes det var fryktelig srt at jeg ikke flte noe stort for Sander i begynnelsen. Jeg skjnte ikke at det var min lille gutt jeg holdt i armene mine, ikke visste jeg hva som skulle til for roe han og gjre han fornyd. Jeg flte meg rett og slett hjelpels og redd. Redd fordi jeg flte at jeg ikke visste hva jeg hadde begitt meg ut p, ta vare p et menneske er s mye strre enn man tror. Ansvaret kunne ikke legges over p noen andre nr jeg ble sliten, han var helt avhengig av meg. Nettene ble lange, dagene ogs. En flelse av vre fanget fylte tankene mine og det resulterte i at trene kunne renne titt og ofte, uten at det var noen grunn for det. Jeg klarte ikke beskrive hva som var galt, ville heller ikke. En sperre dukket opp nr jeg skulle snakke ut om det, fordi jeg flte at det var tanker som var forbudte. Jeg flte meg ganske fl nr jeg tenkte som jeg tenkte, jeg ville jo ikke sre noen med det, alle tankene ble styrt av depresjonen som hadde tatt sin plass i livet mitt. En depresjon jeg ikke nsket i det hele tatt, og jeg ville at den skulle forsvinne. Fdselsdepresjon er det verste jeg har vrt utsatt for, for vre helt rlig.

Jeg opplevde at ske hjelp og f hjelp ikke var det enkleste. Flelsen av skrike hyt etter hjelp, uten bli hrt har blitt kjent for meg. Fdselsdepresjon er vanvittig tabu, s jeg flte at det var et stort nederlag f det. Jeg ville s inderlig ha hjelp og sttte, men jeg var samtidig redd for hva folk ville tenke om meg. vre deprimert etter ha ftt en liten skatt, er tungt og usigelig vondt.
Jeg fikk hjelp av det kommunale hjelpeapparatet, men det var som g ett skritt frem og to tilbake. Det var ingen som skjnte meg og mine problemer. Hvor det hadde begynt, hva det dreide seg om eller hva som skulle til for komme ut av det. Da ga jeg litt opp og tenkte som s at det var p tide at jeg reddet meg selv. Og det gjorde jeg! Sammen med Daniel og Sander, og resten av familien har jeg kommet meg opp fra kjelleren og er p god vei til beseire depresjonen. Det er s godt og endelig fle seg fri igjen!



 

vre syk handler ikke bare om vre forkjla eller ha vondt i magen...

Det handler ikke kun om det fysiske ubehaget. Det handler ikke bare om de sykdommene som er synlig p kroppen vr. Det handler like mye om innsiden, vonde tanker, drlig selvtillit og selvbilde, fle opplevelser, hjertesorg - alt dette som fester seg i sinnet og preger hver enkelt. Man er ndvendigvis ikke frisk, selv om man ikke gr rundt med rennende nese, sr hals og spiser doc.

Har du noen gang kjent p den flelsen da du er s lei at du ikke orker st opp av senga? Da hver celle i kroppen stritter i mot, tankene er bare surr og du kunne nske at du kunne ligge i sengen for alltid? Sove bort det vonde og hpe at det er noen som vil komme og redde deg.. Du kan f hjelp, men det er bare du som kan redde deg selv.
                                                                                                 
"Hvorfor var du ikke p skola idag?"
- Neei, har vondt i hodet og snt. Det er det jeg sier. Som oftest er det sant, men noen ganger er det i grunn ikke sant, jeg klarer ikke si noe annet. Egentlig ligger jeg hjemme med drlig samvittighet for ikke vre p skolen, men samtidig tenker jeg at det ikke er min feil at jeg har det snn, og at det faktisk gr an vre syk uten at det vises utenp. De dagene jeg ikke orker skolen, de dagene hvor jeg ikke klarer gjre noen ting er de verste. Det er riktig nok ganske f av de dagene, heldigvis. Men hver av dem er en liten kamp, fordi det er s jvlig vondt vite at jeg er for svak til kunne fungere optimalt!
Det hjelper hre at det skal bli bra, at jeg har venner som er der for meg om det skulle vre noe. Det hjelper og grte. 

Unnskyld Tonje, for deler av oppveksten du hadde. Unnskyld Tonje, for vennene dine som forlot deg nr du trengte de som mest. Unnskyld Tonje, for at ting ble som de ble.
Unnskyld Tonje, for at du fler deg alene og at du bare er til bry. Unnskyld Tonje for at du har blitt en av de som sliter fra tid til annen. Unnskyld Tonje, for at du ikke ble den du skulle bli.                                                                          

Les mer i arkivet Juli 2016 Januar 2014
Tonje Nesmoen

Tonje Nesmoen

21, Tynset

En av mine store lidenskaper i tillegg til fotografering er skriving, derfor ble denne bloggen til!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker